Maya's Sang Şiiri - Hayrettin Soyer

Nattens mørke synker seg, håp og forventninger forsvinner langsomt.
Uskyldige små fugler synger i soloppgangen uten kråkere sjøfugler.
Nå er det vår dagreise som begynner med tanke på målet etter våken tilstand befinner seg.
Inngang i skogen vandring ved bekken, tankene våkner seg stadig langsomt.
Vanndroper føles på øyeløkkene ved fossen, så vår dag begynner utforme seg.
tilsynekomst smerter, urolighet skapende remedier forsvinner i den dype og mørke skogen.
Håp og optimisme veksler med mer realistiske tanker når vi begynner å gå på blomstrende enger.
På Alpebeitet hører Jeg Maya's Sang som klinger med naturen lang borte synligjørt av naknefjelltopper.
Plutselig befinner jeg gjennom tykt buskas på feil sti.
På kanten av en utslit isbre tilsynelatende ovealskelse opplevelse.
I ett farefult øyeblikk med grønne te-plantene guider meg opp stien.
Når rader på toppen av bergarten, plutselig falken våkner, og flyr med sine svære vinger.
Usikten dekker frykten med tykk tåke.
Når solen gradvis blir dekket til indre utvilsomhet.
Forkynner om dagens hoved elegisk tema uten varsel,
som stille før stormen uten tankene befri.
Torden og storm, nedstigning på en måte forspill til hva det kommer.
SOLNEDGANGEN...
Lenge forventet rolig vslutning reise til følelsenes indre kjerne, uttoning maler linfargene i horisonten.
Langsomt blir det mørk igjen.
Da blir vi samme fredfull gjeng igjen.